Å skrive seg fri
En samtale omWisława Szymborska
Wisława Szymborska
Tirsdag 9. Juni klokken 14.15 – 15.00SCENE Hum SAM, Universitetet i OSLOHvordan skriver man seg fri i et land preget av totalitær ideologi og fastlåste sannheter? I dette arrangementet ser vi nærmere på diktsamlingen Slutten og begynnelsen, Dikt 1945–1993, gjendiktet av Agnes Banach, utgitt på Flamme Forlag i januar 2026.
Wisława Szymborska mottok Nobelprisen i litteratur i 1996. Poesien hennes er kjent for sin skarpe intelligens, sin elegante ironi og humor, og sitt presise blikk for både historiens store bevegelser og livets små detaljer. I dette arrangementet vil vi utforske hvordan hun skriver seg fri gjennom dikt som spenner fra filosofi og historie til naturvitenskap, og hvorfor hun fortsatt leses som en av de mest originale stemmene i europeisk etterkrigslitteratur.
“ This is why I value that little phrase ‘I don’t know’ so highly. It’s small, but it flies on mighty wings. It expands our lives to include spaces within us as well as the other expanses in which our tiny Earth hangs suspended.”
Wisława Szymborska · The Poet and the World · Nobel Lecture, 1996Undring som metode
Samtalen vil kretse rundt hennes særegne måte å nærme seg verden på: med undring, ironi og en urokkelig vilje til å stille spørsmål. Hva vil det si å «skrive seg fri»? Hvordan kan poesi utfordre språk, makt og etablerte sannheter? Knut Andreas Grimstad vil gi oss et innblikk i det historiske bakteppet og Polen under kommunismen, mens Janicke Stensvaag Kaasa nærmer seg disse tekstene fra et mer tverrfaglig perspektiv. Samtalen vil bli ledet av Julia Aagenæs Wiedlocha, som sammen med gjendikteren Agnes Banach vil se på hvorfor denne tilsynelatende umiddelbare poesien er så vanskelig å oversette.
De små ordene som velter store sannheter
Gjennom opplesning og samtale går vi inn i utvalgte dikt som berører filosofi og historie, som har forbindelser til andre polske storheter som reporteren Ryszard Kapuściński og science fiction-forfatteren Stanisław Lem. Hos Szymborska blir de store spørsmålene ofte formulert i et lavmælt og tilgjengelig språk, der tvilen fungerer som et produktivt utgangspunkt for erkjennelse. Resultatet er dikt som er forbløffende lette å lese – og overraskende vanskelige å bli ferdig med.
Hun grubler over tilfeldigheter, over hvorfor noe finnes i det hele tatt. I møte med historien er Szymborska verken opptatt av store linjer eller store tall. Hun ser alltid forbi den offisielle versjonen og fokuserer på detaljene, det som nesten ikke ble lagt merke til. Szymborska skriver også med en slags biologisk hukommelse. Hun minner oss på at vi ikke bare er mennesker, men resultatet av en lang, merkelig evolusjon. At vi – i prinsippet – kunne vært noe helt annet.
“ Jeg vet ikke ”
«Jeg vet ikke» er hennes favorittfrase, sier hun i Nobelforedraget sitt. Andre ord som hyppig går igjen i disse diktene er «men», «likevel» og «hvis» – små ord som kan velte store sannheter. Arrangementet inviterer til en utforskning av poesien som tenkning: som en måte å forstå verden på.
— ANMELDELSER
“ Her poetry first fell on me, as it did on so many others, like an anvil made of feathers – striking but soft ”
ADAM GOPNIK, THE NEW YORKER
“ Both plain-spoken and luminous … [Szymborska’s] is the best of the Western mind – free, restless, questioning.”
NEW YORK TIMES BOOK REVIEW
