Dyrking av sydlige vekster etter Mitsjurins metode (2015) er en forunderlig og nokså absurd samling av sju noveller som kan leses uavhengig av hverandre, men samtidig er knyttet tett sammen. Personene i tekstene eksisterer i en slags ikke-virkelighet mellom livet og døden, der alminnelig logikk ikke finnes, slik de selv ikke helt forstår hva som egentlig foregår. Teksten er i tillegg tettpakket av folkelig sjargong og polske – og katolske – tradisjoner og symbolikk som må overføres til norsk uten verken overforklaring eller forenkling. Oversetteren får dermed en nesten umulig oppgave i å gjøre teksten forståelig for norske lesere.

Agnes Banach er både ydmyk og dristig i møte med teksten. Hun er tro mot sin forfatter og samtidig svært bevisst sin oppgave som den norske leserens veiviser i dette pussige litterære universet. Hun lirker nennsomt frem det usagte slik at også den norske leseren kan høre det, og nekter seg heller ikke et nikk til norsk litteratur ved å la en polsk bestemor kalle barnebarnet «lillelord» når han ikke oppfører seg. Slik leverer hun en smidig, sprelsk og solid oversettelse som oppleves som genuint polsk og samtidig helt norsk.