Skrullestranda
Om Michał Witkowskis skandaleroman
I anledning lanseringen av Sylwia Chutniks Mot kjøreretningen i Julias oversettelse tar vi en liten omvei via en forfatter Chutnik har en rekke forbindelser til: Michał Witkowski. Agnes oversatte Witkowskis skandaleroman Skrullestranda i 2015, og den skulle vise seg å by på en rekke utfordringer. Eller for å si det på en annen måte: Det er den eneste teksten Banach har oversatt som har fått henne til å rødme.
Denne stranda lå langt utenfor min komfortsone. Rent geografisk ligger den i Polen, i badebyen Lubiewo. For å komme hit fra Międzyzdroje må man gå vestover mot Świnoujście i en time. Man kan følge stien gjennom skogen, langs sanddynene, i glødende summing fra øyenstikkere og utsikt til militære bunkere med piggtrådgjerder, med gjenferd av SS-menn i de oversvømte kjellerne. Navnet Lubiewo kommer, i følge fortelleren i Skrullestranda, «av den bunnløse kåtheten vi er badet i her, som i et badekar med varm gelé. Vi drukner i den tyktflytende, klissete substansen».
Lubiewo er den polske tittelen på Michał Witkowskis skandaleroman fra 2005: En samling av anekdoter fra pissoarene, også kalt Skrulledekameronen. Flesteparten av disse historiene blir fortalt og nedskrevet i Lubiewo. Ved et heldig sammentreff henspiller navnet på ordet lubieżny, som har en rekke betydninger: kåt, lysten, lidderlig, vellystig, men også uanstendig, slibrig, obskøn, utuktig og motbydelig. Disse betydningene og konnotasjonene forsvinner for en norsk leser, som mest sannsynlig heller ikke vet at Lubiewo er et sted i det nordvestre Polen.
“ Patricia og Lukrecia er blitt gamle menn og alt i livet deres har for lengst tatt slutt. Nærmere bestemt i 1992. Patricia: en kvapsete, sliten mann, flintskallet, med livlige, buskete øyenbryn. Lukrecia – femti år, glattbarbert ansikt, kynisk, mager. Svarte, soppbefengte negler. Den blaserte furtingen og alle vitsene. Livsmottoene: Du får det ikke mer moro enn du presser ut av kuken”
Michał Witkowski · skrullestrandaLovetown?
Den engelske oversetteren hadde valgt å oversette tittelen til Lovetown. Men skrullene kom ikke til Lubiewo for å finne kjærligheten. Det var ikke hjerteanliggender de hadde i tankene hele året (i det stille, på jobben, under bordet, under dyna). Når skrullene sier kjærlighet, mener de suging. De vil knulle. Og skrulle. Hyle, gå opp i fistel, overspille, med fakter, geberder og dramatisk minespill. Kle seg ut, men aldri for mye, det holder å veive litt ekstra med plastposene de kaller «håndvesker». Håndduken blir til kjole, leppestiften har de kjøpt på apoteket, de kan vel ikke noe for at noen av leppepomadene har farge. Og leken er i gang.
Skrullestranda. Et sted der man kan hengi seg til små behageligheter rett foran alles øyne, der alt kan forfalskes, finnes opp, legges til. Et fristed, lunt som i en sandgrop. Hvem vil vel ikke være med på stranda? Her åpnet man døren, lurte den uskyldige norske leseren inn. Lite ante han hva han hadde i vente. Stakkaren kunne ikke vite at det var en sånn strand. Sololje og myggstikk, det begynner bra, men mens andre unge single prøver å få snøret i bånn på Ibiza, er plutselig vi og fortelleren på full fart inn i Folkerepublikken Polen, og før vi vet ordet av det sitter vi på et stikkende ullpledd med et lindeblad på nesa, mens vi prøver å lokke til oss gamle tøser for å suge ut historier.
SIK
Her slippes aldri det nye Polen inn. På Skrullestranda er alt SIK (som i kommunisttiden). Og synden har ikke fordampet, den kommer rennende som en elv av sæd, piss og blod. Det inntørkede elveleiet som forbinder Skrullestranda med fortiden våkner til live og kommer buldrende, for å ta oss tilbake til rennesteinen, den grå kommunistgata, med sine barer, jernbanestasjoner, badstuer, parker og russiske militærkaserner. Vi drukner i historier, det andre Polen sitter i skrullenes kropper og språk, de glemmer aldri. Lysene brenner på gravene til dem som døde av aids, men også for hele Folkerepublikken, hele denne fornedrelsens tid, med alle sine fordekte og indirekte forsøk på å leve ut drømmer, begjær og behov.
Den polske etterkrigstiden ble nærmest besatt av normalitet, som om man fryktet at «avvikernes» forsøk på å sprenge seg ut av den offisielle formen ville få landet til å smuldre opp i tusener av biter. Skrullenes beretninger om fornedrelse er en burlesk skildring av hele samfunnet, som aldri laget plass til dem som var annerledes. De eksisterte ikke, annet enn i skyggene. Men her, i Lubiewo, får de en plass i solen. De er her, små biter av den store historien, som sandkorn. Hver for seg er de gjennomsiktige, usynlige, men til sammen danner de et bilde vi sent vil glemme. Velkommen til Skrullestranda.
— ANMELDELSER
“ Det er vanskelig å forestille seg en mindre politisk korrekt homoroman enn polske Michał Witkowskis Skrullestranda ... et stridig og kjærlighetsfylt forsøk på å redde skrullenes livshistorier fra «glemselens mørke» ... umulig å glemme; når leste du sist en bok som først og fremst er en overskuddspreget rapport om amoralsk, vellystig skrulleliv fra en svunnen tid? ”
ANNE MERETHE K. PRINOS, AFTENPOSTEN
“ Vitalt og vulgært om polske homser før og etter kommunismens fall ... en burlesk, røff rapport om livet til polske homser og lesber før og etter murens fall. Den kom ut i 2005 og ble med over 150.000 solgte eksemplarer en uventet kommersiell suksess i et Polen som gjerne ses på som homofobisk ... en kaleidoskopisk livsstilskatalog av de sjeldne. Aldri har vel de skeives verden under nyliberalismen blitt framstilt med større skamløshet og energi. Så les gjerne Michal Witkowskis lattermildt-brutale, stilsikre, godt oversatte skildring av polske avvikere som gjør sine talløse kvantesprang bort fra normaliteten ”
STEINAR SIVERTSEN, STAVANGER AFTENBLAD
“ Sugende ellevilt. Luguber, lidderlig og lystig roman om skruller i Polen ... her er en realisme som minner mer om Jean Genets utstøtte, kriminelle og sexopphengte personer, i vold og sykdom. Og i glede. For det er en livskraftig bok … Det har blitt ei morsom, men også trist bok. Innsiktsfull og støtende. Rå og vakker. Forfatteren skriver med blod i fyllepennen … Oversettelsen er usedvanlig vital. Anbefales! ”
TERNINGKAST 5 — STEIN ROLL, ADRESSEAVISEN
