Gjennomskuet av Gombrowicz
En samtale om Witold Gombrowicz og romanene Pornografi og Kosmos på Kapittelfestivalen i Stavanger
fredag 18. septemberklokken 13:00sølvbergetJeg skal fortelle en annen, merkeligere historie.
Witold Gombrowicz, Kosmos
Hvordan forstå en av litteraturhistoriens merkeligste romaner? Og hvordan kan det ha seg at så mye god litteratur kommer fra Polen?
Witold Gombrowicz (1904-69) er en av Polens mest innflytelsesrike forfattere. Hans norske oversetter, Agnes Banach møter Sølvbergets Sebastian Jazdzewski til samtale om Gombrowiczs forfatterskap, med særlig vekt på hans romaner Kosmos (1965) og Pornografi (1960).
Pornografi kom allerede i 1966 i norsk oversettelse ved Axel Amlie under tittelen Forførelsen – et navn valgt for blant annet den franske oversettelsen etter forfatterens eget samtykke, da ordet pornografi på 60‑tallet ble ansett som for sterkt. I 2020 forelå Banachs nyoversettelse, nå med den opprinnelige tittelen tilbakeført. Endringen er mer enn en språklig detalj – den peker mot Gombrowicz’ grunnleggende prosjekt: å utforske de skjøre grensene mellom erotikk, synd, skaperkraft, umodenhet og modenhet.
Kosmos og Pornografi utgjør en sammenhengende søken etter svar på de samme eksistensielle spørsmålene. Pornografi kan leses som en forstudie til Kosmos, Gombrowicz prøver her ut og improviserer over en rekke temaer og motiver som han lar lyde med full styrke i sin siste roman.
Gombrowicz uttalte at han egentlig alltid skrev på samme tekst, at tekstene hans egentlig ikke skal deles opp i enkeltromaner eller -skuespill, men leses i en flyt, som en fortsettelse og utvidelse av den 1000-sider lange Dagboken. Og for å illustrere dette: både Kosmos og Pornografi begynner med nesten samme setning: Kosmos: Jeg skal fortelle en annen, merkeligere historie ...», og Pornografi: «Jeg skal fortelle en annen, mer skjebnesvanger historie ...». Det er som om han markerer at hver ny tekst er en ny kulisse, en ny illusjon.
I dette forfatterskapet handler det om å se og bli sett, om individet som alltid er i en relasjon eller en situasjon, om mennesket som en spiller som vet at han spiller. Hver gang Gombrowicz gir inntrykk av å skrive om seg selv, kan man være sikker på at han samtidig tildekker og tåkelegger. Vi vet aldri når han bare spiller rollen som Witold Gombrowicz. Han kaller selv det han gjør for en ærlig uærlighet, en del av hans kontinuerlige selviscenesettelse.
Arrangementet begynner med et miniforedrag, der Agnes Banach gir Kapittel-publikummet en innføring i dette spennende polske forfatterskapet. Hva finnes på norsk? Hva gjenstår å oversette? Og hvorfor mente Dag Solstad at den polske emigrantforfatteren Witold Gombrowicz er et navn som har krav på vår største oppmerksomhet?